7 ting du (sannsynligvis) ikke visste om William Shakespeare

Her forfatter Zoe Bramley avslører sju ting du antakelig ikke visste om William Shakespeare…

En av de mest nysgjerrige fakta om William Shakespeare er at hans navn kan være ny for å opprette setningen «jeg er en weakish speller’., Vi kan ønske for en mer heroiske anagram for en av landets største dramatikere, men dessverre «jeg er en weakish speller’ gjør faktisk ring sant når den brukes til Shakespeare.

Det var en mann som heter Donald L Holmes som først oppdaget den anagram, muligens mens du grubler om lettsindighet av tidlig moderne rettskriving (kunsten å skrive ord med de riktige bokstavene). Shakespeare skrev i tiden før Samuel Johnson ‘ s dictionary – som startet prosessen med standardising engelsk stavekontroll – så han var ganske avslappet om ord., Ja, han kunne ikke selv bestemme hvordan å stave sitt eget navn. Vurder følgende varianter på hans signatur da han ble sluttført juridiske dokumenter, for eksempel boliglån skjøte på eiendommen i Blackfriars, og hans vilje: Shaksper, Shakespe, Shakespere, og Shakspeare.

Se også stavekontroll i 1599 utgaven av Romeo og Julie:

To husholdninger, både likt i dignitie,
(I faire Verona hvor vi legger vår Scene),
Fra auncient nag til å bryte nye mutinie,
Hvor civill bloud gjør civill hender uncleane.,

– >

Ingen vet egentlig hvordan unge Shakespeare gjorde sin vei fra sitt barndomshjem i Stratford-upon-Avon til det travle Elizabethan London og playhouse herlighet. Det er flere teorier om hva han gjorde da han kom hit første gang i hovedstaden, inkludert den berømte historien at han ble ansatt som en slags betjent – på jakt etter playgoers’ hester mens de nøt showet., Om dette er sant eller ei – og det er ingen grunn til at det ikke bør være – vi vet fortsatt ikke hvordan Shakespeare ble først introdusert i teatralsk samfunnet, eller de omstendigheter som han forlot Stratford.

Den beste teorien jeg har hørt innebærer to sinte menn og et skarpt sverd. Det var det året 1587. Queen ‘ s Menn var på en sommer tur, å bringe den siste hit spiller til provinsene. Livet på veien for en tropp av spillere kan ikke ha vært lett, og sinne begynte å falle. Natt til 13. juni, skuespilleren William Knell angrepet hans kollega John Towne med et sverd., Towne flyktet, men var trengt opp i et hjørne og slo tilbake, påføre et dødelig stikk sår på Knell.

The Queen ‘ s Menn var nå offisielt kort-bemannet. Et par dager senere kom de i Stratford-upon-Avon hvor skjebne kan ha forent dem med William Shakespeare. Ingen vet nøyaktig hvordan de møttes for første gang, men Shakespeare ville ha sett Queen ‘ s Menn utføre i Stratford.

Generasjoner av Shakespeare biografer har portrettert Shakespeares elsker livet som å være et ganske fargerikt en., Hans påstått elskere er det tatt med tall som Henry Wriothesley, 3. Jarl av Southampton; et bordell keeper kalt Lucy Morgan, og hoffmann Emilia Lanier.

Emilia er en av kandidatene til Shakespeare ‘s» dark lady», som mørk figur som inspirerte noen av hans mest lidenskapelige sonetter. Lanier var en dikter i sin egen rett, og produserer noen av de tidligste feministiske arbeid i det engelske språket. Med titler, inkludert Eva Apologie i Forsvar av Kvinner, hun avslører doble standarder, spør mutinously: «Hvorfor er poore kvinner blam vil, eller ved mer faultie menn defam vil?,»

Noen forskere tror at Shakespeare hadde Lanier i tankene da han skrev karakter Emilia i Othello. Faktisk, Emilia har noen av de mest feministiske linjer i hele Shakespeare:

La ektemenn vet
Deres hustruer har sans liker dem: de ser og lukter
Og har sine ganer for både søt og syrlig
Som menn har.

Emilia Lanier far var også en Venetiansk, så det kan ikke være en tilfeldighet at Othello er delvis satt i Venezia.,

Hvis Shakespeare visste hvor langt arbeidet hans har reist i 400 år etter hans død, han ville bli overrasket. Hans opprinnelige publikum med mennesker fra alle samfunnslag, fra konger og dronninger til prostituerte og fisk mongers, men de hadde alle en ting felles: for det engelske språket. Shakespeare skrev i Elizabethan «golden age» til å lete, men hans verden var i hovedsak begrenset til rammen øya vår.,

Som det engelske språket i seg selv, Shakespeare ‘ s arbeid har siden brutt fri fra sine begrensninger til å reise over hele kloden – og enda lenger. I 2000, Star Trek fans produsert en oversettelse av Hamlet i Klingon, i et forsøk på å gjenopprette Shakespeare til sin «opprinnelige» språk. Prins av Danmark begynner hans mest berømte tale ikke med «å være eller ikke være», men med «taH pagh taHbe». Ikke overraskende, de fleste foretrekker jordisk versjon og Klingon Hamlet er sjelden, om noensinne, utført.,

Shakespeare har også blitt oversatt til Esperanto, den kunstige språk basert på strukturen av de store Europeiske språkene. Oversettelser inkluderer Reĝo Lear, Rikardo Tria og La Komedio de Eraroj.

Det bør også tas hensyn til at Shakespeare selv likte språk og skrev en hel scene i fransk for spille Henry V.

– >

På et tidspunkt, William ‘ s yngre bror Edmund fulgte ham ned til London., Edmund er en av de spennende karakterer i historien hvis navn vises i ett eller to dokumenter for så å forsvinne fra visningen. Vi har derfor bare barest detaljer av hans korte liv, men med litt fantasi er det bare om det er mulig å skissere et inntrykk av hvem han var.

Født i 1580, Edmund bodde i Cripplegate-området i London, like utenfor bymurene. Det ble en kort spasertur fra William innkvartering på Silver Street, så de to brødrene ville ha funnet det enkelt å holde kontakt med hverandre., Likevel, til tross for nærhet til sin losji og Edmund yrke som skuespiller, det er ikke noe bevis for at det paret som har noen gang jobbet sammen. Mens William var smi en imponerende karriere i Verden på Bankside, er det sannsynlig at Edmund jobbet med Edward Alleyn på Formue i nærheten Shoreditch.

år 1607 var bitter-søt for Shakespeare-klanen. Edmund far til et uekte sønn, døpt Edward, men dessverre spedbarn døde og Edmund fulgte ham til graven måneder senere i alderen 27., Vi vet ikke hvordan han døde, men William sikret han ble gravlagt med verdighet ved kirken St. Saviour ‘ s (nå Southwark-Katedralen).

Selv om han viste frem sin franske ferdigheter i Henrik V, Shakespeare var sparsom når det kom til bruken av Latin. Med så ulike målgrupper, som han trengte for å sikre at alle kunne forstå hva som foregikk i hans skuespill., Hans venn og rival Ben Jonson spredt Latin rikelig i hele hans egen spiller og flirte at Shakespeare hadde «liten Latin og litt gresk». Jonson er diskreditere var ikke helt riktig, men. Vitne Shakespeare ‘s bruk av ordet honorificabilitudinitatibus i spille Love ‘s Labour’ s Lost. Den Collins English Dictionary definisjon av ordet er «usynlig strålende honorableness., Det er ablative flertall av Latin kunstige honorificabilitudinitas…»

ordet er uttalt av klovnen Costard i en scene som inneholder rikelig med vitser om unødvendige wordiness: «jeg undrer mig over din master hev ikkje ete deg for et ord; for du er ikke så lenge av hodet som honorificabilitundinitatibus: du er enklere svelging enn en klaff-dragon.»

Det var en komisk scene og står foran en der flere tegn prøve ut sine latinske på hverandre og gjøre narr av Armado for hans over-blåst tale mønstre., Det er fristende å forestille Latin-mad Ben Jonson å se sin refleksjon i Armado.

– >

Shakespeare kan være svært populære over hele verden, men det var en tid da folk i New York kan ha forbannet hans navn. I 1890 en tysk-Amerikansk heter Eugene Scheiffelin tok den ekstraordinære trinn for å importere 60 stær fra England til New York (og ytterligere 40 påfølgende år)., Som en ivrig Shakespeare vifte og zoologen det var Scheiffelin drøm for Amerika å være hjemme hos hver fugl arter omtalt i verk av bard. Samt romantikk til å bringe en liten bit av England til New York, Scheiffelin ønsket å se om ikke-stedegne arter kan trives der, så behørig lansert den stær i Central Park.

Dessverre for den Amerikanske øko-system stær blomstret litt for godt, og avlet raskt, ute-konkurrerende den lokale fauna for mat og habitat., Det er i dag en av bare tre fugler i norge ikke gir noen stat beskyttelse (de to andre blir det gråspurv og pigeon), og er behandlet som en pest. Ironisk nok, de starling bare vises i én linje i hele Shakespeare. I spill Henry IV, Part i, Hotspur fantasises om å bruke en av dem for å plage sin fiende: «Nei, jeg vil ha en starling skal bli lært opp til å si noe, men ‘Mortimer», og gi det til ham for å holde sitt sinne fortsatt er i bevegelse.,»

Zoe Bramley er forfatter av William Shakespeare i 100 Fakta (Amberley Publisering, 2016).

Denne artikkelen ble først publisert av Historie Ekstra i April 2016