Opprinnelsen til Alas, Poor Yorick!
Dette uttrykket forekommer i Hamlet, en populær spille av William Shakespeare. Hovedpersonen Hamlet sier dette uttrykket når han er med Horatio, uttaler til gravedigger. Han ser seg rundt den døde kropper og finner skallen av Yorick, royal jester. Vurderer skallen, Hamlet snakker som om Yorick er i live før ham, som uttalte seg disse ordene i Act V, Scene-jeg, «Akk, dårlig Yorick! Jeg kjente ham, Horatio: en stipendiat/ av uendelig moro skyld, de fleste gode fancy.,»
Denne setningen forteller oss at Hamlet vurderer den midlertidige natur i livet, som han ser på hovudskallen til skallen. Det viser også at, selv om Hamlet ser ut til å ha blitt gal, egentlig han snakker svært meningsfylte setninger med Yorick.
Betydningen av Alas, Poor Yorick!
Hamlet gjør dette tale på kirkegården når han holder opp skallen av Yorick. Det er en best kjent, og det er en av de mer komplekse taler i dramatiske verker., Her Hamlet anser menneskelige skjebne ved å sammenligne skallen av Yorick med andre levende mennesker. Det er en refleksjon av Hamlet er modne og nye syn på menneskers liv og død. Dermed, dette uttrykket refererer til realisering av mennesket om det uunngåelige skjebne og død, og at døden er en naturlig fenomen som aldri slutter.
Bruk av Alas, Poor Yorick!
Dette uttrykket kan brukes ved flere anledninger. Folk sitere denne setningen i begravelser av sine kjære, til å fortelle betydningen av døden som fenomen., På samme måte foreldre kan veilede sine barn og lære dem viktigheten av tiden i løpet av livet ved å presentere eksempler på sine kjære som de har mistet, og hvordan de til slutt død vil nærme seg dem. Religiøse figurene kan også bruke den til å betale hyllest til de døde ved bisettelsen.
Litterære Kilde til Alas, Poor Yorick!
Hamlet bruker dette uttrykket i Act V, Scene-jeg spille Hamlet, når han taler til Horatio om Yorick og hans barndomsminner. Han sier:
«Akk, dårlig Yorick!, Jeg kjente ham, Horatio: a andre
av uendelig moro skyld, for de fleste utmerket fancy: han hev
båret meg på ryggen tusen ganger;…Nå får dere til min dame kammer, og fortelle henne, la
henne male en tomme tykk, til denne favør hun må
komme, få henne til å le av det.»
(Hamlet, Act V, Scene-jeg, Linjer 160-172)
Hamlet forteller Horatio at jester fortalte fantastiske vitser, og hadde en stor fantasi., Denne scenen gir en mulighet for publikum til å se inn i fortiden livet av Hamlet, hvor fornøyd han var med far sin, og hvordan han likte jester ‘ s selskap når livet var ikke så komplisert som det er nå. Han har også snakket med hodeskalle som om Yorick er i live, og ber ham, hvor hans vitser, sanger, og latter har gått nå.
Litterær Analyse av Alas, Poor Yorick!
Dette uttrykket forekommer i den berømte gravedigger scene, hvor Hamlet er funnet engasjert i samtale med skallen av royal jester, Yorick., I skuespillet, og dette regnes som en comic relief etter ladet atmosfære, og deretter gravedigger også begynner å snakke til Hamlet. Se på skallen av Yorick bringer tilbake rørende minner for Hamlet, som synes fryktelige, noe som gjør Hamlet føler deg trist og syk.
Disse leken og kjærlig bilder også minne ham om den glade dager av sin barndom. Faktisk, Shakespeare har sterkt adressert temaet dødelighet i disse linjene. Den bødler var spøk om Ophelia grav. Som de grave, og de diskuterer død av royalty., Tale av Hamlet, på den annen side, bekrefter ens følelse av at ingenting kan stoppe død, og det er en stor equalizer.
Litterære Enheter
- Caesura: Første caesura eller pause oppstår med utropstegn, som det er en dobbel belastning etter utsagn har blitt plassert.
- Tone: formuleringen uttrykker melankolsk tone.