Elgar er Enigma-Variasjoner er en av de største delene av det 19. århundre – og dette er den sanne historien om hvordan det skjedde på.,
den 21. oktober 1898, Edward Elgar tilbake til sin kone og sine hjem i Malvern etter en lang dag med undervisning (som han beskrev som «som å slå en slipe-stein med en dislocated skulder»). Hans kantate Caractacus hadde bare vært premiere til stor anerkjennelse på Leeds Festival, men han følte seg litt luft på denne spesielle kvelden.
Se et vakkert kor versjon av «Nimrod» >
Han ferdig middag, tente en sigar og satte seg ned ved pianoet for å doodle. Elgar senere fortalte hva som skjedde.,
«I en liten stund, beroliget og følelsen uthvilt, jeg begynte å spille, og plutselig min kone avbrutt ved å si:» Edward, som er en god melodi.»Jeg våknet fra drømmen. ‘Eh! Tune, hva tune!»Og hun sa:» Play it again, jeg liker det stille.»Jeg spilte og strummed, og spilte, da hun utbrøt:» det er stille.»The voice of stilte med en lyd av godkjenning,» Hva er det?’Jeg svarte:» Ingenting – men noe kan gjøres med det.'»
om det ikke Var for Alice Elgar er avbrudd, kan vi aldri har hatt en av de største av alle engelske symfoniske verkene han skrev., Elgar kalt låt, som han hadde ikke anerkjent som noe som er verdt noe, «Enigma», ikke i betydningen en gåte som skal løses, men, sa han, en «mørk sier må være venstre unguessed», uttrykker «ingenting» som det kom.
faktisk, tema, som dips mellom G-moll og G-dur, er løst avledet fra to tall i langsom bevegelse av Mozarts ‘Praha Symfoni, som Elgar nylig hadde hørt i Leeds.
Bare for moro skyld, Elgar begynte å leke med melodien, og tilpasser det til å lage musikalske karikaturer av noen av hans venner., Han vil prøve ulike behandlinger på Alice, ber henne om å gjette emnet, og innen kort tid, den alvorlige ideen om et sett av orkestrale varianter hadde tatt form.
Hver seksjon ble ledet av initialene til en venn portrettert, som begynner med «C. A. E.» (Elgar kone, Caroline Alice) og avslutte med «E. D. U.» (Variasjon XIV), en selv-portrett av komponisten selv, de tre bokstaver kort for Eduard, Alice ‘ s pet navn for sin mann.
Variasjonene ble scoret mellom 5 og 19 februar 1899, dedikert «…,til mine venner som er avbildet i» og får tittelen «Variasjoner over et tema originale, Op. 36′ – ingen omtale av «Enigma», selv om ordet vises i blyant på Elgar er autograph score.
Den første forestillingen, som ble gjennomført i London av Hans Richter, fant sted 19. juni 1899 i en konsert som konkluderte med Mozarts ‘Praha Symfoni. Det var ikke før 13. September i Worcester, men at Variasjonene ble hørt i sin endelige form etter Elgar hadde lagt inn en ytterligere 100 barer til slutten av «E. D. U.» for å gjøre en mer kraftfull konklusjon.
Elgar var 42, og arbeidet beseglet hans berømmelse.,
… Men hva om Gåte?
«The Enigma jeg vil ikke forklare – sine «mørke sa:» må være venstre unguessed, og jeg advare deg om at connexion mellom Varianter og Temaet er ofte av den minste struktur; videre, gjennom og over hele angi en annen og større tema «går», men er ikke spilt . . . ., Så det sentrale Temaet, vises aldri, liksom i litt sent dramaer – f.eks Maeterlinck»s L»Intruse og Les sept Prinsesser – sjefen tegnet er aldri på scenen.»
Historikere og musikkforskere i løpet av årene har hevdet å ha løst Gåten, men det er aldri vært en avgjørende svar. Kanskje noen som leser dette vil løse Elgar»s århundre-gamle puslespillet ….