engelsk stavemåte er bisarre. Fra det øyeblikket vi lære om stille «e», våre forventninger om at lyd og rettskriving burde pent matche opp begynner å visne bort, og snart skal vi akseptere at ‘åtte’ rhymes med ‘ate,’ ‘av’ rhymes med ‘kjærlighet’ og ‘å’ lyder som ‘for’ lyder som ‘to.»Vi har sluttet oss til det faktum at det må være grunner som historie, etymologi og lyden endrer seg over tid.
Men noen ganger engelsk tar det et skritt for langt. For eksempel, «Oberst» uttales «kjernen.»
Dette skjedde fra å låne det samme ordet fra to forskjellige steder. På 1500-tallet, engelsk lånt en haug av militært vokabular fra fransk, ord som cavalerie, infanterie, citadelle, canon, og også, coronel. Den franske hadde lånt dem fra Italienerne, men ved å gjøre dette, hadde endret colonello å coronel.
Men hvorfor? En felles prosess som kalles dissimilation — når to forekomster av den samme lyden som oppstår nær hverandre i et ord, folk har en tendens til å endre en av forekomster til noe annet. Her er første » l » ble endret til ‘r.,’Det motsatte prosessen skjedde med det latinske ordet peregrinus (utånding), når den første» r » ble endret til en ‘l’ (nå er det peregrino i spansk og Pellegrino i italiensk. Engelsk arvet ‘l’ versjon i pilgrim.)
Etter dissimilated fransk coronel gjort sin vei inn i engelsk, slutten av 16. århundre forskere begynte å produsere engelske oversettelser av italienske militære tekster. Under påvirkning av originalene, folk begynte å stave det «oberst.,»
Ved midten av det 17. århundre, staving hadde standardisert til ‘l’ versjon, men ‘r’ uttalen var fortsatt populær (det senere mistet en stavelse, snu kor-o-nel til kjernen). Både uttaler var i spill for en stund, og legge til forvirring var den feilaktige oppfatningen at ‘coronel’ var etymologisk i slekt å «krone» — en oberst noen ganger ble oversatt som «crowner’ på engelsk. Faktisk er roten colonna, italiensk for kolonnen.
i Mellomtiden, fransk byttet tilbake til ‘oberst,’ i både rettskrivning og uttale. Men, engelsk ikke.